Dugnad handler ofte om å gjøre uteområdene trivelige for en ny utesesong eller få utført enkelt vedlikeholdsarbeid uten for store kostnader. Dessuten er det en god anledning for beboerne til å treffes og bli bedre kjent, men ikke alle beboere ønsker eller har anledning til å delta i dugnaden.
– At enkelte beboere ikke stiller opp på dugnad for felleskapets beste, kan oppleves som urettferdig. Spesielt dersom vedkommende ikke har en god grunn til ikke å stille. Da kan det være fristende for styret å sette i verk tiltak for å få flere til å prioritere dugnadsarbeidet, som for eksempel ved å ilegge bøter til beboere som ikke stiller opp for fellesskapet. Det er ikke lov, er den klare beskjeden fra advokat i Nobl, Benedicte Björkfors.
Gjør dugnaden til noe hyggelig
Hun påpeker at det ikke er en plikt å delta på dugnad, og dermed ikke ulovlig å sitte hjemme mens resten av borettslaget jobber dugnad.
– Vedlikehold av fellesarealene er fellesskapets ansvar, og ingen eier kan pålegges en arbeidsplikt selv om det kan være en fin måte for boligselskapet å spare penger på. Et standard gebyr vil heller ikke være i tråd med reglene som gjelder for fordeling av felleskostnader, tilføyer hun.
Hun oppfordrer i stedet borettslagene til å legge opp til at dugnaden blir en hyggelig sammenkomst som gjør at flere ønsker å delta.
– Inviter til felles grilling eller annen hyggelig sammenkomst som en del av dugnaden. Lag gjerne oppgaver som barna kan være med på slik at dette blir en dugnad tilpasset alle beboerne. Og er det beboere som ikke har mulighet til å bidra med tyngre fysisk arbeid, så kan kakebakst eller kaffekoking også være en del av dugnadsarbeidet, er rådet fra Björkfors.
Et annet godt tips er å henge opp gjøremålsliste for dugnaden i forkant, der beboerne selv kan tegne seg til ulike oppgaver som må gjøres. Mange har også egne facebookgrupper der dugnadsaktiviteter kan avtales. Det er styret som har ansvar for vedlikehold av fellesarealene, og det er de som bestemmer at vedlikehold skal gjennomføres og på hvilken måte det skal skje.
Kompensasjon for dugnadsarbeid er lov
Selv om det ikke er adgang til å bøtelegge eller ilegge avgift for manglende dugnadsdeltakelse, har styret anledning til å premiere de som deltar gjennom økonomisk kompensasjon. Dette kan skje på to måter:
1. Direkte godtgjørelse:
Styret kan utbetale en rimelig godtgjørelse til de som deltar på dugnaden, for eksempel i form av gavekort, blomster, mindre pengebeløp eller fellesskapsarrangementer som felles middag for deltakerne på dugnaden. Kompensasjonen må stå i forhold til det arbeidet som utføres, og bør tilpasses omfanget – for enkle arbeidsoppgaver som raking av plen eller rydding, anses normalt 300–400 kroner som en passende grense. Utbetalinger over 6000 kroner per år til én deltaker vil være skattepliktig.
2. Endring av felleskostnader:
Da konsekvensen av at arbeid ikke utføres på dugnad er at styret må leie inn fagkyndige for å gjøre jobben, kan styret beslutte å gi kompensasjon ved å redusere felleskostnadene til de eierne som utfører arbeid på dugnad. Det må da på forhånd fastsettes en sum for arbeidet, og reduksjonen skal aldri være høyere enn det boligselskapet reelt sparer. Ordningen egner seg best for avgrensede oppgaver som maling av garasjer knyttet til de enkelte enhetene, og ikke for mer kollektive eller vage oppgaver. Det er en forutsetning at alle beboere informeres og gis lik mulighet til å bidra, og at arbeidet ikke krever spesialkompetanse. De eierne som ikke utfører arbeidet på dugnad, vil da måtte betale kostnaden for å få sin del av arbeidet utført av fagkyndige.
Det anbefales at styret søker råd hos forretningsfører før denne typen ordninger iverksettes, for å avtale hvordan innkrevingen skal foregå.
HMS på dugnaden
Det er viktig at styret gjør en risikovurdering av dugnadsoppgavene, slik at beboerne ikke utsettes for unødvendig risiko for skader, for eksempel ved arbeid i høyden uten tilstrekkelig sikring. Farlige oppgaver bør overlates til profesjonelle.
Kan vi fyre opp hageavfallet?
Bråtebrenning kan føles som en enkel måte å kvitte seg med hageavfall og annet brennbart avfall på, men før du tenner fyrstikken må du undersøke reglene for bråtebrenning der du bor, og at det du ønsker å fyre opp er lovlig å brenne ute. Hovedregelen er nemlig at det ikke er lov med bråtebrenning i tettbygde strøk. Det er mange kommuner som har totalforbud mot all bråtebrenning, også hvis du gjør det i egen hage. Vi anbefaler derfor å unngå bråtebrenning.
