50-tallet omtales gjerne som økonomisk opptur i den vestlige verden, men det var på ingen måte gitt at det skulle bli gode tider for Salten.
Når vi runder 1950 går gjenreisningen av Bodø etter krigen mot slutten. Byen og kommunene rundt, Skjerstad, Bodin og Kjerringøy, står i fare for å stagnere økonomisk. Men, det motsatte skjer, og på midten av 1950-tallet runder Bodø 10.000 innbyggere. Hovedårsaken er utbyggingen av flystasjonen.
For, Bodø blir en brikke i det storpolitiske spillet i etterkrigstiden. Da Koreakrigen brøt ut 25. juni 1950 fryktet man et Sovjetisk angrep på Vest-Europa. I Bodø var Forsvaret i full gang med å bygge ned sin tilstedeværelse i byen, og luftvernskanonene fra 2. verdenskrig ble fraktet til indre Troms.
Men flyplassen på Skjold lå for nært «Lyngenlinja», som ble ansett som det beste stedet å ta opp kampen mot en Sovjetisk invasjonshær. I stedet blir flyplassen i Bodø beordret utbygget, og 1 kilometer rullebane står ferdig i 1951. I 1952 åpner flyplassen for sivil luftfart.
Nær dobling av innbyggertallet gir stor etterspørsel etter boliger.
Vi bygger Borettslag II i Vestbyen med 24 enheter i 1952, og Borettslag III i Østbyen (nå Østbyen borettslag) som får 112 enheter, og ferdigstilles mellom 1955 og 1959.
Kanskje feiret de nye beboerne i Østbyen med brus, for i 1955 finner Olav Rasch opp Eventyrbrusen på Nordland Aktiebryggeri (senere Nordlandsbryggeriet).
1956: Borettslag III sto klar. I dag går det under navnet Østbyen Borettslag.
En standard bolig på 50-tallet var en leilighet med 3 rom og kjøkken (3-roms leilighet) og gjerne med felles vaskerom i kjeller. Slik står også mange av boligene den dag i dag.
Det første borettslaget i Bodin, Øvermarka borettslag, står ferdig i 1956 og har 16 boliger. Deretter følger Vollan borettslag med 36 enheter, og Tungen i Østbyen i Bodø med 48 leiligheter. Fløttum borettslag med 8 boliger står ferdig i 1959. Nå starter også byggingen av byens første blokker. De ferdigstilles ikke før 1961.
1956: Tungen i Østbyen i Bodø med 48 leiligheter står ferdig.
I løpet 50-årene kommer en hel del kjente landemerker på plass i Bodø.
Bodø Videregående skole står ferdig i 1951, det gjør også Fram Kino. Domkirken står ferdig i 1956, Rådhuset blir tatt i bruk av administrasjonen i Bodø kommune i 1959, og samme året tar Bodin kommune i bruk Herredshuset. I Rønvik står Rønvik sykehus ferdig, og Bodø får godkjent byvåpen.
En trend som starter på 50 tallet er at det bygges borettslag forbeholdt yrkesgrupper. I 1957 står 8 leiligheter i Nordlands Fremtid borettslag ferdig. Leilighetene var forbehold ansatte ved avisen Nordlands Fremtid.
1957-1958 har boligbyggelaget 745 medlemmer, hvorav 276 er boende i borettslagsbolig.
