Henni (76) lever drømmelivet i Ramsalt: – Jeg har det som plommen i egget

– Jeg stortrives med å bo i byen. Her er det kort avstand til alt og jeg har så god oversikt over det som skjer rundt meg, sier Henni med et stort smil.

Selv om hun nå bor alene, har den spreke 76-åringen mer enn nok å fylle dagene med.

– Venninne mine og jeg drar på kafé minst en gang i uka, jeg tar meg gjerne en sykkeltur til Keiservarden og Bodøsjøen, og det er ingenting som er bedre enn å starte dagen med en spasertur på Moloen. Det er fantastisk å bo her, skryter hun.

Hadde behov for en enklere hverdag

Toppleiligheten i Ramsalt var midt i blinken da Henni og ektemannen hadde behov for en enklere hverdag.

I over 40 år bodde Henni og ektemannen Tore i en stor enebolig i Bodø. Etter hvert som barna forlot redet, og Hennis ektemann ble syk, var tiden inne for å få en enklere hverdag.

– Når man er ung og sprek, er det flott å bo i hus. Men jeg innså jo at det var på tide å få seg en mer lettvint bolig, forteller Henni.

Egentlig så hun for seg å flytte til Rønvik, og ville gjerne kjøpe en av leilighetene i Reinsletta Allé.

– Jeg er jo egentlig fra Kleiva i Rønvika, og trives godt i det området, begynner hun.

– Men så fant jeg ut at vi ikke hadde tid til å vente, fortsetter hun, etterfulgt av en trillende latter.

Fristet av byliv og sjølukt

Da det dukket opp en toppleilighet i et flunkende nytt boligkompleks, midt i Bodø sentrum, var det ikke behov for mye betenkningstid.

I Ramsalt har Henni har nærmest 360-graders utsikt over hele Bodø.

– Jeg har bestandig likt byen. Og bare se på den utsikten da, sier hun entusiastisk og peker ut vinduene fra 8. etasje.

I leiligheten har hun nærmest 360-graders utsikt over hele Bodø. Herfra kan man se både togstasjonen, Vollen, fylkeshuset, glasshuset – og ikke minst Hurtigruten.

– Tore satte stor pris på å se på når Hurtigruten kom seilende forbi, minnes hun.

Les mer om Ramsalt

Måtte lære seg å leve alene

I november 2020 gikk dessverre Hennis ektemann bort. Og hun ble sittende igjen alene i den nye leiligheten.

Men for Henni ble det viktig å gå videre. Å nyte livet så godt som hun kunne. Aller først måtte hun bare lære seg å leve alene.

Lydene fra bylivet rett utenfor og naboene i gangene, var noe Henni raskt lærte seg å sette pris på. For plutselig følte hun seg ikke så alene likevel.

– Jeg synes det er så godt å være i nærheten av folk. Ikke minst setter jeg pris på at jeg har mange gode naboer. Det er trygt og godt, og jeg føler meg aldri redd.

For i Ramsalt stiller naboene opp for hverandre, forteller Henni. De tar hensyn til hverandre, hjelper hverandre og sier ifra hvis det er noe.

– Det er veldig trivelig, og betyr mye for meg som er gammel og bor alene, sier hun og legger til:

– Og mine sønner og deres familie er heldigvis alltid til god hjelp når det trengs.

Henni er glad i få besøk av både naboer, venner og familie, og da er det fint å ha god plass til alle som vil komme på besøk.

Men hun kan jo ikke få besøk av barna hver gang det er noe, påpeker hun.

– Så da måtte jeg begynne å ty til noen andre. Den ene naboen min hjelper meg alltid når det trengs, uansett hva det er. «Bare ring hvis det er noe» sier han.

Stortrives i Ramsalt

For Henni ble livet i Ramsalt et praktisk og enkelt alternativ. Men det har også blitt så mye mer enn bare det.

Og noe av det hun liker aller best, er at det ikke bare er «gamlinger» her – som hun sier selv.

– Jeg er jo gammel selv da, men jeg liker at man kan møte litt unge folk i gangene. Noen med barnevogn, noen voksne og noen som meg. Det synes jeg er veldig koselig.

Så dersom hun møter noen i heisen, ved søppelsjakten eller i gangen, ja, da slår hun alltid av en prat.

– Praten går i ett sett. Jeg elsker å prate med folk, jeg, ler hun.