Det viser nye tall fra Førstehjemindeksen, som er utarbeidet av Norske Boligbyggelags Landsforbund (NBBL).
I 2025 har en typisk førstegangskjøper i Bodø råd til 24,4 prosent av boligene som selges i markedet. I 2010 var andelen 38 prosent.
– Vi ser det samme som tallene viser: Det er fortsatt mulig å komme seg inn på boligmarkedet i Bodø, men det har blitt merkbart vanskeligere de siste årene. Unge må strekke seg lenger, og får samtidig færre boliger å velge mellom, sier administrerende direktør i Nobl, Mona Liss Paulsen.
Får mindre å velge i
Tallene betyr i praksis at førstegangskjøpere i Bodø har fått færre boliger å velge mellom.
Selv om situasjonen ikke er like presset som i de største byene, peker utviklingen i samme retning. I Oslo har førstegangskjøpere bare råd til noen få prosent av boligene, mens nivået i Bodø fortsatt ligger på rundt en fjerdedel. Likevel har tilgjengeligheten blitt betydelig dårligere over tid.
Stor forskjell i regionen
Utviklingen er ikke lik i hele Salten. I Fauske har førstegangskjøpere i dag råd til en langt større andel av boligene enn i Bodø. I 2025 gjelder det 46 prosent av boligene, nesten dobbelt så mye som i Bodø.
Samtidig har utviklingen gått motsatt vei: Mens andelen i Bodø har falt siden 2010, har den økt på Fauske – fra 37 prosent til 46 prosent.
– På Fauske er det faktisk blitt enklere å komme inn på boligmarkedet, mens det i Bodø har gått motsatt vei. Det sier noe om hvor stor betydning boligprisene har – selv innenfor samme område, sier Paulsen.
Se oversikt over Bodø, Fause og 49 andre kommuner her.
Må låne mer, men kommer ikke lenger
Samtidig som andelen boliger innen rekkevidde har falt, har både inntekter og boligbudsjett økt kraftig. I 2025 har en typisk førstegangskjøper i Bodø:
en brutto inntekt på rundt 623.000 kroner
et boligbudsjett på om lag 3,1 millioner kroner
Til sammenligning var boligbudsjettet rundt 1,7 millioner kroner i 2010.
Likevel er kjøpekraften svekket.
Renten bremser
Ifølge analysen er det særlig renteutviklingen som nå begrenser hvor mye førstegangskjøpere kan låne.
De siste årene har høyere renter gjort at bankenes krav til betjeningsevne slår hardere inn. Samtidig har boligprisene fortsatt å øke, om enn mer moderat det siste året.
Resultatet er at mange unge får mindre å rutte med i boligmarkedet – selv med høyere inntekt enn før.
Byggekostnader driver prisene
Ifølge Eiendom Norge har byggekostnadene økt kraftig de siste årene, med over 30 prosent siden 2020. Samtidig er Norge allerede blant landene i Europa hvor det er dyrest å bygge boliger.
– Når det blir så dyrt å bygge som nå, blir også boligene dyre. Det er en viktig del av forklaringen på hvorfor det er vanskeligere å komme inn på boligmarkedet i Bodø enn i mindre kommuner rundt. Skal vi få ned terskelen for førstegangskjøpere, må vi også få ned kostnadene ved å bygge. Da må det bli enklere og raskere å få regulert og bygget nye boliger, sier Paulsen.
Hun peker på at det ikke er én enkelt faktor som driver kostnadene opp.
– Det er mange gode krav i boligbyggingen i dag, men summen av dem gjør at det blir dyrt. Alt fra tekniske krav og parkering til uteområder og infrastruktur bidrar til å presse kostnadene opp.
– For eksempel kan krav til parkering og tekniske løsninger gi store utslag på prisen per bolig. Hver enkelt ting er fornuftig, men samlet blir det kostbart.
– Mange gjør alt riktig
Paulsen mener utviklingen er bekymringsfull.
– For oss handler dette om å bidra til at flere kan komme seg inn på boligmarkedet. Da trenger vi flere boliger folk faktisk har råd til, og løsninger som gjør det mulig å ta det første steget, påpeker hun.
– Mange unge gjør egentlig alt riktig – de jobber, sparer og prøver å komme seg inn – men likevel blir terskelen høyere. Det er et tegn på at boligmarkedet er i ferd med å bli for krevende for vanlige førstegangskjøpere.
