Mange styrer har god kontroll på den vanlige beredskapen. De vet hva de skal gjøre dersom det oppstår brann, vannlekkasje eller skade på bygget. Men hva skjer når krisen blir større – og varer lenger?
Hvordan fungerer bygget hvis strømmen er borte i flere dager? Hva skjer med ventilasjon, heis, automatiske døråpnere og vanlige kommunikasjonskanaler? Hvordan når styret beboerne hvis mobilnettet svikter? Og hvem følger med på dem som kan trenge ekstra hjelp?
– Det er ikke alltid årsaken til krisen som er det viktigste. Det viktige er hvordan vi håndterer konsekvensene, sier Stemland Olsen.
Fra ekstremvær til strømbrudd
I sitt innlegg skal hun snakke om beredskap i et bredt perspektiv – fra ekstremvær, store ulykker og bortfall av kritisk infrastruktur til hendelser som kan ramme et boligselskap direkte.
Les mer om Forvaltningskonferansen og meld deg på.
Felles for mange kriser er at de påvirker helt grunnleggende funksjoner i hverdagen: strøm, vann, kommunikasjon og tilgang til informasjon.
– Vi kan forberede oss på å klare oss uten strøm en periode. Men da må vi også tenke gjennom hva det faktisk betyr. Hvordan holder vi varmen? Hvordan lager folk mat? Og hva skjer hvis mange begynner å bruke primus eller andre alternative løsninger inne i leilighetene? Da kan også brannrisikoen øke, sier hun.
Hun peker på at ulike boligselskaper har ulike forutsetninger. Noen har mange eldre beboere, personer med funksjonsnedsettelser eller beboere som bor alene. Andre har sterke bomiljøer der folk kjenner hverandre og lettere kan hjelpe hverandre.
– I et boligfellesskap har man en mulighet til å holde følge med hverandre. Det er et stort potensial for å øke beredskapen for dem som bor der, sier Stemland Olsen.
– Det skjer ikke hos oss
Mange tenker fortsatt at kriser rammer andre. Men de siste årene har vist hvor raskt hverdagen kan endre seg.
– “Det skjer ikke oss” var det nok mange som tenkte 12. mars 2020 også – også myndighetene. Selv om mange hadde en plan for pandemi, var de færreste forberedt på hvordan en pandemi ville påvirke hele samfunnet med nedstenging og omfattende tiltak, sier hun.
Derfor mener hun styrene bør løfte blikket fra enkelthendelser og heller spørre: Hva trenger vi å ha tenkt gjennom på forhånd?
Det kan handle om enkle, men viktige spørsmål: Hvem informerer beboerne? Hva gjør vi hvis e-post og mobil ikke fungerer? Hvor kan beboerne møtes? Hvilke ressurser finnes blant dem som bor der?
Les mer om Forvaltningskonferansen og meld deg på.
Styret kjenner boligselskapet best
Stemland Olsen understreker at styret ikke har ansvar for egenberedskapen til hver enkelt beboer. Samtidig kan styret være en viktig ressurs når noe skjer.
– Styret er ofte det nærmeste kontaktpunktet for beboerne. Hvis noe skjer, kan trafikken på døra bli massiv. Da er det en stor fordel om styret har tenkt gjennom hvordan man skal kommunisere, hvem som gjør hva, og hvordan man kan bidra til oversikt, sier hun.
– Kartlegging kan gjøre jobben enklere for mange. Ikke fordi styret skal ha ansvar for alt, men fordi det kan bidra til at man vet litt mer om hvilke ressurser og behov som finnes i eget bomiljø, fortsetter hun.
På Nobls forvaltningskonferanse får styrene konkrete råd av kommunens sikkerhets- og beredskapssjef om hvordan de kan tenke beredskap i eget borettslag eller sameie. Målet er ikke å skape frykt, men trygghet, oversikt og handlekraft.
– Jeg håper styrene ser at de har muligheter, uten at det trenger å kreve for mye av dem. Det handler om å løfte bevisstheten i kollektivet og gjøre beredskap til en del av fellesskapet, sier Stemland Olsen.
