Ifølge beregninger gjort av Avisa Nordland vil en helt vanlig familiebolig verdsatt til åtte millioner kroner, nå få en årlig eiendomsskatt på nær 22.000 kroner. I en by der boligprisene allerede ligger i norgestoppen, er dette for mange dråpen som får begeret til å renne over.
Bodø er i ferd med å bli en by med høye murer rundt boligmarkedet. Høye byggekostnader og et marked preget av sterk prisvekst har over tid gjort det stadig vanskeligere for vanlige folk å komme inn. Når eiendomsskatten i tillegg økes kraftig og brått, strammes grepet ytterligere.
Dette handler ikke bare om kroner og øre på en skatteseddel. Det handler om hvilken retning Bodø beveger seg i. En by som er avhengig av tilflytting, arbeidskraft og unge familier, kan ikke samtidig legge stadig flere økonomiske hinder i veien for dem som vurderer å flytte hit. Da risikerer vi å sage av greinen vi selv sitter på.
I lokalvalgkampen i 2023 ble det lovet av sittende ordfører, Odd Emil Ingebrigtsen, en reduksjon i eiendomsskatten på 25 prosent. I stedet har utviklingen gått motsatt vei. Kommunens økonomiske situasjon er krevende, det er det bred forståelse for. Men å bruke eiendomsskatten som universalløsning er som å tette et hull i skroget ved å bore et nytt et annet sted.
Det er også viktig å være tydelig på at kommunen faktisk har hatt handlingsrom. Eiendomsskatteloven gir adgang til å velge en sats mellom 0 og 4 promille. Bodø har valgt høyeste sats. Samtidig kunne et høyere bunnfradrag bidratt til å skjerme vanlige boliger og gjort overgangen til nytt takstgrunnlag langt mer skånsom.
Overgangen til Skatteetatens ligningsverdi, kombinert med ti års verdistigning siden forrige taksering i 2016, kan være både lovpålagt og teknisk korrekt. Men rettferdighet må også måles i hvordan endringene faktisk slår ut for folk – og hvor brå belastningen blir. Når mange opplever et reelt skattesjokk, er det et tegn på at noe ikke er godt nok avveid.
Sammenligner vi oss med byer Bodø gjerne konkurrerer med om folk og kompetanse, blir bildet enda tydeligere. Oslo har i 2026 redusert eiendomsskatten med en lavere sats fra 2,35 til 1,7 promille og et bunnfradrag på hele 4,9 millioner kroner, mot 4,7 millioner kroner i 2025. Trondheim opplyser på sine hjemmesider en sats på 2,65 promille med 700.000 kroner i bunnfradrag. Bodø har i 2026 valgt motsatt strategi: høy sats og lavere bunnfradrag på bare 130.000 kroner. Det er et politisk valg – ikke en nødvendighet.
Forskjellen blir enda tydeligere når vi vet at Oslo også har et betydelig høyere lønnsnivå nettopp fordi det er dyrt å bo der. Bodø har verken hovedstadslønninger eller hovedstadsfradrag – men likevel høyere eiendomsskatt.
Eiendomsskatt kan være et verktøy. Men brukt feil blir det et anker som gjør Bodø tyngre å flytte til, tyngre å bli boende i og mindre attraktiv for framtidig vekst.
Bodø trenger en bolig- og skattepolitikk som åpner dører – ikke en som lukker dem.
Mona Liss Paulsen
Administrerende direktør, Nobl
