Det nye EU-direktivet har fått navnet «Energy Performance of Buildings» hvor målet er å kutte behovet for energiimport, øke kvaliteten på boliger og senke energikostnadene i boligene.
Tirsdag 14. mars vedtok Europaparlamentet sitt forslag til direktiv, som stiller nye krav til bygningers energiytelse. Nå skal parlamentet forhandle med EUs Råd for å komme til enighet om lovforslagets endelige utforming. Dersom det nye direktivet blir vedtatt som foreslått, vil det innebære store kostnader for norske boligeiere. Eiere av boliger, borettslag og sameier samt næringseiendommer vil alle måtte investere massivt i utskifting av vinduer, etterisolering og etablering av varmepumper dersom forslaget vedtas av EU.
Strenge krav foreslått
De nye kravene som EU-parlamentet har foreslått og nå skal forhandle med Rådet om, stiller følgende krav til brukte boliger:
• Alle boliger skal opp i energiklasse E i 2030, D i 2033 og A i 2050.
• Energiklasser skal revideres og harmoniseres slik at A er nullutslippsboliger, mens G er de 15 prosent verste byggene.
• Bygg som gjennomfører større renovering fra 2033 skal ha solceller på taket.
• 2050: Alle bygninger skal være nullutslipp.
– Nyere bygg som Reinsletta Allé er allerede i energiklasse A og vil ikke bli berørt. Det samme vil gjelde for Kvartal 3. Dette direktivet vil derimot omfatte eldre bygg som må energieffektivisere for å komme opp på minimum E og D. Men det er ikke lenge til 2050 og da er forslaget at alle boliger skal være merket med energiklasse A, påpeker prosjektleder Sture Karlsen.
Han understreker at forslaget ikke er vedtatt, men det er grunn til å sette på alarmklokkene nå, for det er lite sannsynlig at forslagene blir forkastet ettersom både Rådet og parlamentet har ganske lik tilnærming til nytt direktiv. Karlsen klare råd til styrene er derfor å tenke langsiktig ved større rehabiliteringer av bygg som ikke er i energiklasse A.
– Dersom boligselskapet nå vurderer å bytte ut vinduene, ikke velg den billigste varianten, men et vindu som er innenfor nye krav til energimerking og sørg samtidig for å etterisolere. Hvis ikke risikerer man i verste fall å måtte gjøre jobben på nytt om noen år, er anbefalingen fra Karlsen.
Vær beredt
Selv om direktivet ennå ikke er vedtatt og det kan komme justeringer, må vi forvente at tiltakene blir strenge og at Norge som en del av EØS-avtalen, må følge de direktivene som vedtas. Det er uklart når nye regler blir vedtatt.
– Det vil komme krav til energiytelse også i norske boliger og disse kravene vil omfatte svært mange borettslag og sameier. Derfor er vår anbefaling at styrene forbereder seg på hva som kan komme gjennom å lage seg en vedlikeholdsplan. Har styret allerede en vedlikeholdsplan ville jeg sterkt anbefale at denne tar høyde for energiforbedring med tanke på de kravene som EU-parlamentet har foreslått, sier Karlsen.
Nobl kan bistå
Prosjektavdelingen i Nobl er opptatt av å finne gode bærekraftige løsninger for fremtiden og rigger seg nå til for å bistå boligselskapene i arbeidet med å finne de gode løsninger for fremtidens bygg.
– Jeg vil anbefale de boligselskapene som har spørsmål knyttet til vedlikehold og fremtidige krav om å ta kontakt med oss, så vil vi kunne bistå i å finne gode bærekraftige løsninger for hvert enkelt borettslag eller sameie, sier Karlsen.
Selv om det nye direktivet vil kunne påføre huseierne store kostnader, er ikke alt helsvart. I EU-parlamentets vedtatte forslag fremgår det også at det sammen med en innføring av minimumsregler for energiytelse også bør følge teknisk støtte og økonomiske tiltak fra myndighetene.
– I tillegg kan du som kunde i Nobl få svært gunstige lån i DNB og kan søke om grønne lån som gir ekstra fordeler til de boligselskapene som energieffektiviserer til A eller B, sier Karlsen.
Omfatter også nye boliger
Det er ikke bare eksisterende bygg som får krav til energiytelse. Også nye boliger vil bli omfattet av EU-direktivet hvor det kommer følgende krav:
• Alle nye bygg skal være nullutslipp fra 2029.
• Alle nye bygg skal ha solceller på tak fra 2029.
Fritidseiendommer som er bosatt mindre enn fire måneder i året, samt vernede bygninger og religiøse eiendommer er unntatt kravet.
