Gå til hovedinnhold
Boligforvaltning Nobl samfunn Nyheter

Stadionparken – Bærekraft siden 1992

Der gamle Bodø Stadion en gang lå, mellom Hålogalandsgata, Tennisveien og Gamle Riksvei, står nå Bodø og Nordlands kanskje beste eksempel på sosial bærekraft. Stadionparken rommer om lag 200 boliger fordelt på 5 borettslag, samt 30 utleieboliger og sykehjem. Alt dette midt i et stort parkanlegg. Men, det er ikke alltid like enkelt å krysse av alle boksene for å få et vellykket boligprosjekt.

Hva betyr det å bygge bærekraftig? Å velge klimavennlige materialer og skape energieffektive bygg med lavt karbonavtrykk? Er det å gjøre boliger tilgjengelig for alle i forhold til pris og kvalitet, eller er det å skape gode og inkluderende bomiljø? Fasiten er nok en forening av punktene, og at tiden vi er i, legger føringene for hva som skal vektlegges.

Siden Nobls stiftelse i 1946, har den boligsosiale tankegangen vært selve ryggraden og visjonen i boligsamvirket – å skaffe boliger til medlemmene. I tillegg er det nærmest selvsagt at klima- og miljøfokus tar mye plass i 2020, men den sosiale bærekraften står fortsatt sentralt. Med sosial bærekraft menes å skape bomiljø som gir beboerne muligheter til et godt liv med tilhørighet, tilgang på goder og trygghet. Det er målsetningen i 2020, og det var den også i 1991 da byggingen startet i Stadionparken.

Ny boligpolitikk

I Norge hadde vi boligmangel i flere tiår etter 2. verdenskrig, og i grove trekk var målsetningen å skaffe tak over hodene til den gemene hop. Det betød i stor grad boliger som var pris- og kvalitetsmessig tilgjengelig for folk flest. Men behovene har endrer seg i takt med tiden.

Om vi skrur klokken tilbake til 90-tallet, og ser på den nasjonale boligpolitikken mellom 1990 frem til år 2000, kan den beskrives som noe mer tilbaketrukket enn tiåret før. Selv om markedskreftene på 90-tallet i større grad fikk slippe til, og den omfattende subsidieringen av boligbyggingen ble strammet inn, fortsatte regjeringen blant annet å regulere borettslag og boligsameier igjennom lovverket. Man mente da at brorparten av befolkningen hadde tilfredsstillende boforhold, og blikket ble rettet mot grupper med særskilte behov. Nå var det ungdom, eldre, flyktninger og «vanskeligstilte» som ble flyttet frem i boligkøen.

Stadionparken – et prestisjeprosjekt

Tomten på 35 mål som tidligere rommet Bodø Stadion, ble kjøpt av Nobl (da BBL) fra Bodø kommune for 13.7 millioner 1988-kroner. Tre år senere, i 1991, gikk spaden i jorda i området som ble døpt om til Stadionparken. Vi finner fortsatt minnet etter Bodø Stadion i gatenavnene i området, som Midtbanen, Langsida og Innersvingen.

Daværende prosjektsjef i BBL, Inge Kirkesæther, mener Stadionparken er et stilbrudd i forhold til byggeskikken i tiårene før. Blokkbebyggelse ble byttet ut med småhus og lavblokker, og det ble lagt betydelige midler i uteområdene.

-Går vi tilbake til slutten av 60- til midten av 70-tallet, var det de store boligblokkenes tidsperiode. Men etter hvert bedret økonomien seg, og man kunne legge litt mer i boligprosjektene, blant annet igjennom arkitekturen. Da var Stadionparken det prosjektet som vi fant mest interessant å utvikle videre. Så væra vi at boligsøkeren også på den tiden ville ha noe litt mer personlig.

Byggingen gav fire borettslag som fikk navn etter himmelretningene, Østre Park, Vestre Park, Nordre Park og Søndre Park, i tillegg til Ungdomsboligene som var et utleieprosjekt rettet mot ungdom. Ungdomsboligene ble i 2004 ble solgt til Stadionbygget borettslag, og dermed rommer parken i dag fem borettslag. Innflyttingen startet i Vestre Park i 1992, og de andre borettslagene og utleieboligene fulgte etter frem til 1996. Stadiontunet sykehjem og BoBarn barnehage ble i tillegg plassert på tomten. Man gjorde ikke skam på beskrivelsen av prosjektet da Stadionparken ble lansert: «et komplett boligområde der en i teorien kan bo fra fødsel til sine siste dager».

For dyr inngangsbillett?

En umiddelbar innertier ble det derimot ikke. Rekkehusene i Vestre Park traff ikke helt på pris og salget gikk tregt. Det ble gjort grep for å senke byggekostnadene, og det ble innført salgsgaranti. Sistnevnte betyr at dersom salget av den gamle boligen gikk under takst, ville selgeren få dekket mellomlegget av boligbyggelaget. Nå skal det nevnes at enden på visen var at byggene ble satt opp til en kostnad under hva som var budsjettert, slik at prisen til syvende og sist ikke ble så stiv som først antatt. Det var derimot ikke nok til at boligene i borettslagene ble prismessig tilgjengelig for unge i etableringsfasen.

Randi Thulien Bakken, styremedlem i Vestre Park borettslag og styreleder i Stadionparken Fellesanlegg, var innflytter nr. 2 i Stadionparken. Hun kan bekrefte at problematikken med å komme seg inn i boligmarkedet og spesielt kjøpe nybolig som ung og nylig etablert, heller ikke var ukjent også for 30 år siden:

-Siden innskuddsprisen var så høy, ble det nok ikke så mange barnefamilier som ønsket. På 2000-tallet og utover har vi hatt en rimelig høy gjennomsnittsalder. Det har endret seg nå, for i de siste 5 årene har det kommet inn flere unge beboere, spesielt i de to-roms leilighetene.

Trang fødsel

Et av grepene for å senke byggekostnaden var å «krympe» arealet. Stuene i boligene i Vestre park ble redusert, noe som igjen møtte motstand hos kjøperne. Etter protester og avisskriveri, ble endringen omgjort, og boligene fikk sitt opprinnelige areal. Kunden har alltid rett! Det medførte noe ekstra byggetid, og de første beboerne i småhusene i Vestre Park, bodde i 2. etasje den første tiden.

-Stueutbygget ble strøket, men saken ble behandlet på nytt, og tilbygget kom inn igjen. Byggingen ble forsinket fordi ny såle måtte støpes og resultatet ble at vi flyttet inn på bonet betonggulv i april 1992. Vi kunne ikke legge gulv i stuen før all betongen var tørket, så de første som flyttet inn her, bodde i 2. etasje uten trapp frem til alt var klart.

Flotte omgivelser gir grobunn for godt bomiljø

Nå, nesten 30 år senere, meldes det om lav utskifting blant beboerne, noe som gjerne er et godt tegn når det gjelder bomiljø og trivsel. Flere av de eldre beboerne har flyttet internt i Stadionparken, og gått fra fireroms boliger over to plan, til treroms leiligheter på ett plan. En årsak kan være at beboerne har fått bolig i de omgivelsene, og det bomiljøet de ønsker seg. Det lave gjennomtrekket av beboere gir nok også ett av svarene på hvorfor det en lang periode var få unge beboere som flyttet til. Noen må flytte ut før nye kan komme til.

Kirkesæther mener at en av årsakene til trivselen i borettslagene, er den gode jobben som ble gjort med uterommene:

– Stadionparken er et eksempel på at når man først får noe som er ordentlig, med beplanting og utemiljø, så er det en generator som skaper trivsel. Det ble lagt mye ressurser i å skape gode uterom.

Inge kan fortelle at han ofte tar turen innom parken, og som mange andre, bruker god tid her på sine gåturer i området.

-Jeg tror nesten jeg vil si at Stadionparken er mitt hovedprosjekt, det ble vellykket på alle måter. På mine turer i byen og til City Nord går jeg alltid innom Stadionparken. Der ser jeg alltid noe nytt og legger merke til nye ting.

Selv om de fleste beboerne i stor grad oppholder seg på egne terrasser og balkonger, har de store felles uteområdene en viktig funksjon, både for beboerne og for besøkende. Parkanlegget skaper trivsel, trygghet, gode solforhold og gjør området trivelig å ferdes i.

-Den lave trehusbebyggelsen slipper inn mye sol. Tre er «varmere» enn betong og plater, og parken får litt «sørlandsidyll». Så er det god avstand mellom husene som i tillegg er bygget med lite innsyn. Bilparkeringen er på utsiden av parkområdet. Det fører til et trygt område for lek og rekreasjon, forklarer Bakken.

Parken drives av selskapet Stadionparken Fellesanlegg DA. I selskapet er samtlige borettslag i Stadionparken representert og har felles ansvaret for uteområdene.

At området er utformet med tanke på god fremkommelighet med minimal biltrafikk, medvirker til at området flittig benyttes av brukerne på Stadiontunet sykehjem og beboerne i borettslagene med funksjonshemming.

Klausuler gir mangfold

Da prosjektet i Stadionparken ble presentert tidlig på 90-tallet, spilte Bodø kommune en viktig rolle i å skape et sosialt bærekraftig prosjekt. Daværende ordfører i Bodø kommune, Per Pettersen, viste stor entusiasme, og kommunen har fortsatt en finger med i spillet i her. Det vises den dag i dag blant annet ved at noen av boligene er forbeholdt funksjonshemmede eller eldre, ved bruk av klausulering for hvem som kan flytte inn.

Borettslagene Østre Park og Nordre Park har begge aldersklausul for nye beboere. Her er nedre aldersgrense 60 og 55 år. I Østre park er også boligene prisregulert med maksprisberegning, og kommunen har forkjøpsrett. I Nordre Park kan aldersklausulen trumfes ved at kjøperen er funksjonshemmet. Her har også kommunen disposisjons- og tildelingsrett på boligene. Bakken mener at å benytte seg av klausuler for å skape et mangfoldig bomiljø er positivt:

-Av prinsipp ønsker jeg at borettslag skal være tilgjengelig for alle. Dette for å få en så stor variasjon blant beboerne som mulig. For at vi skal kunne lære hverandre å kjenne, og ha aksept og respekt for ulike aldre, ulike kulturer, ja generell ulikhet, må vi også omgås i hverdagen.

Er det ikke enklere å leve i et felleskap om alle er i en lik livssituasjon, og er forent om hvordan man ønsker å ha det sammen?

-Det vil nok kanskje være et behagelig og enkelt hverdagsliv, men det gjenspeiler ikke samfunnet vårt. Jeg mener et borettslag, et felleskap, bør gjenspeile samfunnet og endringene i det, svarer Bakken.

Ved å sikre at en andel av beboerne er funksjonshemmet, samtidig som borettslagene ligger i nærhet til kommunens bo- og servicetilbud, har et godt miljø for utviklings- og funksjonshemmede oppstått i Stadionparken. Det har videre ført til at boligene som ikke er klausulert også er mer attraktive for denne gruppen.

-Med tiden har vi i Vestre park fått flere utviklingshemmende og funksjonshemmede beboere. Det kan være flere årsaker til det. Den ene er at flere av foreldrene til de utviklingshemmede beboerne kjenner hverandre, og at beboerne kjenner hverandre fra før de har flyttet hit. Noen har samme arbeidsplass. En annen årsak er nok borettslagets nærhet til Stadiontunet sykehjem med de tjenester de tilbyr. En tredje årsak er at adgang til leilighetene her er god. Det er bare en liten platting inn til leiligheter i første etasje, slik at det er lett å lage rullestolinngang samtidig som det er lett tilkomst til andre etasje, forteller Bakken.

Deltakelse – et måltall på tilhørighet

Å måle sosial bærekraft kan være en abstrakt øvelse, men i et boligselskap kan vi «ta temperaturen» i felleskapet ved å se beboernes engasjement. Ved å se på deltakelsen på generalforsamlinger og beboermøter, engasjement i styret og ikke minst deltakelse på dugnad, kan vi få et måltall på tilhørighet.

-Etter mitt skjønn er Stadionparken et godt eksempel på sosial bærekraft. Borettslagene styres godt av gode styrer. Det settes av penger til fellesoppgaver som park, snøbrøyting, asfalt og felleslokaler. Stadionparken har et stort felleslokale, samt leilighet og hybel som kan leies av beboerne. Hvert enkelt borettslag er ikke stort. Vestre Park og Søndre Park er de største med 53 og 52 andeler. Til sammen i Stadionparken er det om lag 200 andelseiere. Størrelsen på borettslagene medfører at mange kjenner mange, og naboskapet og sosiale forhold er godt. Liten gjennomtrekk i leilighetene opplever jeg at ofte er en indikator på god trivsel og godt miljø.

God trivsel og miljø understrekes ved at dugnaden har vært et av borettslagets store happenings. Her rapporteres at oppslutningen er høy, og stemningen likeså. Og de som ikke har kunnet delta med hagearbeidet i parken, har bidratt med kaffe og kake, eller har gjort arbeidet på forhånd en annen dag. Også på generalforsamlingene og beboermøtene har det vært godt oppmøte:

-Deltakelsen på generalforsamling og beboermøte har vært god. Vi har hatt ca. 25 -30 personer på møtene. Vi har som tradisjon å avholde generalforsamling først, så bevertning, og til slutt beboermøte. Beboerne er aktive, spørrende og interesserte her i Stadionparken, avslutter Bakken.

Dykk i arkivet
Under arbeidet med artikkelen dukket det opp en rekke bilder fra Stadionparken tatt på 1990-tallet. Vi har samlet et utvalg i bildegalleriet under:

Relatert innhold

På denne siden bruker vi informasjonskapsler (cookies) og andre teknologier for å tilby deg så hyggelig brukeropplevelse som mulig. Du kan lese mer om dette under våre personvernvilkår. Ved å klikke på "Godta", samtykker du i bruken av slike teknologier.