I løpet av 80-tallet bygges det mye, men det er en dramatisk dekade for boligbyggelaget, boligbyggere og boligeiere generelt.
Fokuset vårt ligger nå i stor grad utenfor bykjernen, i områder mot Løpsmark, Hunstad, Mørkved og Tverlandet. På 80-tallet blir vi også nødt til å utforske nye tjenester og forretningsområder.
1980-1984
Det nye tiåret starter godt, og den fine veksten fra 70-tallet fortsetter. I 1981 runder boligbyggelaget 10.000 medlemmer (10.454). Dette året kommer 617 nye innmeldinger, ett medlem sier opp.
Innflyttingen i Gjæran borettslag starter i 1981. Borettslaget har nå 64 enheter og ligger i Mørkvedtråkket.
I 1982 er borettslagsboliger svært attraktive. Få ønsker å selge samtidig som mange står i kø og vil kjøpe. Det selges bare 194 brukte boliger, men disse boligene hadde til sammen 2782 søkere.
Samme året settes 5 nye prosjekt under oppføring, blant annet Kjellmyra (15 boliger), Knuthaugen (33 boliger) samt Messiosen (15 boliger) som alle står klare i 1983.
1983: Messiosen borettslag ferdigstilles.
I 1984 ferdigstilles til sammen 233 nye leiligheter i borettslag. En god andel av disse er plassert et stykke utenfor bykjernen slik som Løding borettslag på Tverlandet og Løpstrand i Løpsmark.
Bodøs første graffiti, «mad city», dukker opp på en parkeringsplass i Galnåsmyra borettslag i 1984. Graffitien ble senere oppdatert av Kim Larsen (Sinnsykshit) for UpNorth Festival i 2016.
Etter et par gode år på starten av tiåret, starter nesten 10 år med mye nedgang og lite oppgang. Regjeringen bestemmer at boligmarkedet skal dereguleres.
Kort forklart grunner dereguleringen i et politiske mål om at markedet skal være den primære styringsmekanismen for boligsektoren. Boligmangelen er ikke lengre prekær, og den politiske målsetningen om «bolig til alle», blir endret. Stat og kommunes ansvar skal nå være på fordeling av boliger til utsatte grupper, samt sette rammer for kvalitet og miljø.
For boligbyggelagene ble det slutt på tilgangen til tomter skaffet av kommunen. Samtidig ble reglene for maksimaltakster ved salg av brukte borettslagsboliger endret.
Frem til nå var prisen på borettslagsleiligheter regulert, men maksprisen for boligene tilknyttet boligbyggelag blir hevet, og man gir fri prisdannelse for boliger i frittstående borettslag. Slik skal altså boligmarkedet i større grad styres av markedskreftene, noe man lyktes godt med.
Det fremkommer i en undersøkelse gjort for Byggforsk av 1988 at det har skjedd en drastisk endring i hvordan boligeiere anskaffer seg bolig på denne tiden.
Bruk av medlemskap i boligbyggelag og ansiennitet, eller anskaffe bolig igjennom slekt og venner, er redusert kraftig i forhold til å bruke megler og annonser.
42% benyttet megler eller annonser etter 1980, mot 6% før 1980. Det viser en tydelig trend mot et markedsstyrt boligmarked. For, fortrinnsretten medlemskapet gir er ikke lengre like verdifull når boligene blir solgt til markedspris som ligger under maksimaltaksten.
Dereguleringen av boligmarkedet er ikke den eneste drivende faktoren. Kredittmarkedet blir også deregulert ved å blant annet fjerne krav om tilleggsreserver for utlån hos bankene. Det gir større tilgang på kreditt og kraftig kortsiktig vekst.
I 1983 og 1984 synker boligprisene på grunn av svak inntektsvekst og høy realrente. Inntektsveksten tar seg derimot raskt opp, godt hjulpet av det liberaliserte kredittmarkedet.
Etterspørsel for boliger vokser, og boligprisene stiger igjen frem mot 1988 – året da boligboblen sprakk.
Da hadde allerede oljeprisen falt i årene 1985 til 1986, og finansmarkedet bød i 1987 på mye omtalte Black Monday, børskrakket som skaket den vestlige verden.
Påfølgende økt rente og lav inflasjon gjør at et økende antall husholdninger får betalingsproblemer og investorer taper penger. Når investeringene ikke gir avkastning, og bankens tilleggsreserver er tømt, er til slutt bankenes kapital tapt. Staten må da inn å redde flere av landets største banker.
1985-1987
I vår historie kommer de dramatiske endringene i markedet tydelig frem blant annet i årsmeldinger fra perioden.
1985 meldes det at etterspørselen etter boliger nå er redusert, og nye prosjekt utsettes. Derimot ferdigstilles blant annet Mørkved Terrasse I med 27 boliger. Men her går salget trått. Når boligbyggingen minker, ser vi etter nye forretningsområder, samt å styrke omdømmet til boligbyggelaget.
Vi er fortsatt i 1985, og vi vedtar dette året at boligbyggelaget skal utgi informasjon i magasinform, fire ganger i året. Blekka døpes «Bo og miljø» og lanseres i jubileumsåret, 1986. I 1985 etableres Kabel-TV selskapet NET-TV Bodø.
I 1986 feirer vi 40 år og har da 12 700 medlemmer. Vi skifter navn, og logo, fra Bodø og Bodin Boligbyggelag til Bodø Boligbyggelag, BBL. Bodin-delen av navnet fjernes 18 år etter Bodin kommunes fusjon med Bodø.
I 1987 flytter vi til nye lokaler i Sjøgata 8 i Bodø. Samtidig entrer vi dataalderen, og nytt dataanlegg etableres. «Gamle» medlemskap, før 1987 har dermed andelsnummer som starter med tallet 3, nyere medlemskap starter på tallet 4 eller høyere.
Det bygges nå langt utenfor byens grenser, med boligprosjekt i Meløy, Rødøy, Værøy og Vestvågøy. Det blir ett av stemplene vår nye direktør, Ole Salomonsen, setter i sin periode i boligbyggelaget. Ole tiltrer januar 1987. Mørkved Terrasse II borettslag med 29 enheter står ferdig samme året.
1988: Vi går under slagordet «…Vi bryr oss!»
1988-1989
Året 1988 går vi under slagordet «…Vi bryr oss!». Boligbobla er sprukket, og nye forretningsområder utforskes. Blant annet gjør stadig økende og aldrende boligmasse at det vies mer ressurser til rehabiliteringsarbeidet.
For å sikre at pengene kommer inn, legges det betydelig fokus på bruk av autogiro til felleskostnader. Vi kan lese fra årsmeldingen at det er tøffe tider økonomisk for mange beboere. I
løpet av 1988 sender vi ut 4000 purringer som til slutt ender i 14 utkastelser, hele 600% (!) høyere enn året før. Samtidig selges en høy andel av boligene for markedspris som ligger under maksimalprissettingen.
På Mørkved står Bjørndalslia borettslag med 68 leiligheter ferdig i løpet av 1988.
1988: Bjørndalslia borettslag på Mørkved ferdigstilles.
I 1989 har prisen på borettslagsboliger falt med 7% i forhold til året før, og i gjennomsnitt er det 1 søker pr. bolig, kontra 3 året før. Makspris på borettslagsboliger forsvinner samme året.
Vi bygger i Glomfjord, et prosjekt som får en meget trang fødsel og viser svært røde tall, hele 3.7 millioner i minus. Den økonomiske situasjonen er ikke den beste, og når året er omme noterer vi oss for et underskudd på 2.2 millioner for boligbyggelaget.
På en annen side etableres BoService, «din nye vaktmester». Det kjøpes også en stor tomt i Bodø der Gamle Stadion tidligere holdt hus. På slutten av 1980-tallet forvalter boligbyggelaget 3.078 boliger
