Boligbyggelagene i Norge spiller en sentral rolle i gjenoppbyggingen av landet vårt.
I etterkrigstiden legges også de politiske føringene, som gir oss vårt grunnlag for virke de neste 35 årene, «den allmenne boligbyggingens tjeneste».
Etter 2. verdenskrig var store deler av Norges befolkning hjemløse, og som vi alle vet – Bodø var intet unntak.
Den norske stats målsetning var å skaffe folket «sosialt forsvarlige boliger til en pris som sto i rimelig forhold til deres inntekt».
Målet ble realisert igjennom samarbeid mellom stat, kommune og boligkooperativer. Den norske stats Husbank ga gunstige lån med lav rente og lang nedbetalingstid til boligbyggelagene.
For at subsidiene skulle forbli i boligen, og profitten ikke bli hentet ut av selgeren av boligen, regulerte også Staten prisene i borettslagssektoren igjennom en maksprisordning.
Videre bidro kommunene med å kjøpe opp og bearbeide tomter for så å videreselge rimelig til utbyggere som boligbyggelagene.
Det hele foregikk «i den allmenne boligbyggingens tjeneste». Disse føringene skulle gjøre seg gjeldene i de neste tre tiårene for norske boligbygging, og har vært en stor del av driftsgrunnlaget vårt.
1948: 20 hus i Bodø småhbusbyggelag sto klare for innflytting.
NBBL, Norske Boligbyggelags Landsforbund, ble stiftet 17. juni, 1946. Vår historie starter et halvt års tid etter krigens slutt.
Bodø og Bodin Boligbyggelag stiftes 9. november 1946 i Folkets hus i Bodø. Gunvald Jensen blir vår første styreleder. Bodøs befolkning er i 1946 på rundt 6000 mennesker.
13. desember, samme år, har styret bestemt å starte byggingen av Bodø Småhusbyggelag og søker kommunen om tomt på om lag 20-25 mål.
I 1948 står 20 hus klare for innflytting i Rauds gate og Jonas Lies gate. Borettslaget som da ble bygget er oppløst for lenge siden, men du kan fortsatt melde forkjøpsrett på boligene når de legges ut for salg. Til byggingen av borettslaget bevilget Sparebanken byggelån på kr. 733 400,- som tilsvarer om lag 16.5 millioner kroner i dag.
